Den 30. desember 2014 tok dagen en trist vending. Zita fikk plutselig uten forvarsel blodpropp som gjorde henne lam i bakbena. Det var ingen ting de kunne gjøre for henne så det beste var at hun fikk slippe. Zita var fra mitt første
kull i oppdrettet og har hatt en ekstra plass i hjertet. Det at min søster Marianne valgte henne var selvfølgelig veldig hyggelig, jeg fikk følge med henne og det varmet meg hver gang jeg så henne. Hun var Mariannes vakre prinsesse.
Hun har hatt 3 fine år hos Marianne og hennes familie, men det skulle ha vært mange fler. Hun blir dypt savnet. Hvil i fred vakre Zita vår.